Kulturminneraseringen i Vollen

Skaaret eiendom lot nylig gravemaskinene snakke for seg på det over hundre år gamle tidligere Nygård-bruket i Vollen, før han ble konfrontert med det i et oppslag i Budstikka den 11.2. Det er en stygg sak om en utbygger som tar seg til rette, og som bør få etterspill.

Foto: Carl Ludvig Kjelsen

Reguleringsbestemmelsene for området, nylig døpt Bringebærhagen, sier at planens hensikt er å ”legge rammer for utnyttelse av området til frittliggende småhusbebyggelse i kombinasjon med bevaring av verneverdig bebyggelse, …”

Planen legger strenge begrensninger for ombygging eller tilbygg på bygninger som skal bevares i hele den aktuelle området (pkt. 2.7.). Videre framheves parsellen med det nå raserte våningshuset spesielt (parsell 17), og at det skal dokumenteres at hensyn og tilpasning til kulturmiljøet blir ivaretatt (pkt. 2.9).

Skaaret sendte den 14. mai i fjor en søknad, ført i pennen av Boxs arkitekter, om å få dispensasjon til å flytte våningshuset, der de blant annet anførte: ”Den beste løsningen som peker seg ut er en demontering av eksisterende bebyggelse og gjenoppbygging av boligen på en ny grunnmur litt lenger nord på eiendommen – i samspill med eksisterende verkstedbygg. Det gi en bevaring av bevaringsverdig bebyggelse i en kontekst …”. I søknaden lover man også at ”Viktige detaljer og mest mulig av materialene skal bevares ved gjenoppbyggingen.”

Fylkeskommunens fagavdeling presiserer i en uttalelse 14.8. i fjor at flytting vil være i strid med stedets status som lokalt kulturminne, og mener at saken bør behandles som en planendring.  Et lokal kulturminne kan som kjent ha høy verneverdi lokalt. Seinere, i epost av 20.10. 2020, understreker samme fagavdeling at en dispensasjon i vesentlig grad vil være i strid med reguleringen. Likevel velger kommunens utvalg for plan- og byggesaker, uten noen annen kort begrunnelse enn en ”avveining”, å gi dispensasjon for flytting av boligen (3.11.2020).

Overfor Budstikka ordlegger Per Ottar Skaaret på en helt annen måte enn de fine ordene i dispensasjonssøknaden, gjengitt ovenfor. Han sier at huset var uten isolasjon og råttent, og at det derfor ”ikke [er] noe utgangspunkt å snakke om”, siden huset skal bygges opp igjen etter gjeldende tekniske krav (Tek 17). Videre at han har tatt vare på ”en hel haug” med detaljer fra huset. Ut fra fotodokumentasjon av rivningsprosessen å dømme, delvis gjengitt i Budstikka, er det imidlertid stort sett bare pinneved igjen etter at gravemaskinene hadde gjort sitt.

Etter min vurdering er dette et kalkulert spill fra Skaarets og Boxs arkitekters side, som bør kvalifisere til et lengre opphold i utvisningsboksen.

Harald Bøckman
leder
Vollen historielag

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s