Karen Elnes og søsteren Kristine Bækkelund var nok oppglødd og fylt av nasjonalfølelse, da de tok turen til landhandler Christian Christensen i Vollen den dagen i august 1905.
Av Morten Gisle Johnsen
SØSTRENE: Karen Elnes (nærmest) og søsteren Kristine Bækkelund holdt trolig mye sammen. Her er de i Karens frodige hage hjemme på Nordre Elnes en sommerdag rundt 1920. Brukets to driftsbygninger ses i bakgrunnen. FOTO: PRIVAT
Vi vet ikke nøyaktig på hvilken dag søstrene tok turen langs landeveien. Men navnetrekkene deres står langt oppe på Landskvindestemmeretsforeningens (LKSF) underskriftslister fra Vollen. Så kanskje var det allerede lørdag 12. august – altså dagen før alle norske stemmeberettigede menn skulle gi sin tilslutning til stortingets og statsminister Christian Michelsens «7. juni-beslutning» om å oppløse unionen med Sverige.
Det var lett overskyet, med en svak bris fra nord og kanskje litt duskregn i luften. Det falt iallfall 0,5 mm nedbør den dagen, og det var mer enn 17 grader varmt i luften. Så Karen Elnes ble møtt av en svak motvind, da hun sa morna til dem der hjemme på Nordre Elnes og la i vei over sletta forbi Råenga for å møte søsteren sin på det som i dag heter Bekkelund, litt oppe i Linlandveien.
HJEMMET: Karen giftet seg med Christian Pedersen, og de bosatte seg her på Nordre Elnes en gang etter 1880. FOTO: PRIVAT
Aktiv mor til seks
Underskriftslistene lå fremme på disken i Christensens landhandel i en liten uke – trolig fra lørdag 12. august, da det ble bekjentgjort første gang i en notis i Asker og Bærums Budstikke, til fredag 18. august, som var innleveringsfristen til Budstikkas ekspedisjon i Wallegården i Sandvika. Der ble alle listene fra Asker og Bærum samlet for endelig retur til LKSFs kontor i en leilighet i Universitetsgaten 2 i Kristiania 19. august.
Karen og Kristine var ikke de eneste kvinnene som ga underskriftene sine hos kjøpmannen i Vollen de historiske augustdagene for 108 år siden. Av lokale familienavn (se faksimiler av listene foran) kjenner vi igjen blant andre Bækvold, Bækkelund, Borgersen, Hesleberg og Christensen.
Kunnskapen om hvem disse kvinnene var begynner å bli utvisket i dag, også blant etterkommerne. Det vi vet om Karen Elnes er at hun var 51 år gammel i 1905, at hun var mor til en barneflokk på seks og helt sikkert hadde hendene fulle med små og store oppgaver hjemme på småbruket, som så mange kvinner den gang.
Karen (f. 1854 på Hogstad) var 5 år gammel, da foreldrene Lars Jochumsen Bjerkaas (f. 1815 på Åby) og Maren Helene Ellensdatter Fusdal (f. 1822 på Fusdal) bosatte seg på Nedre Bjerkås i 1859. Karen Larsdatter Bjerkaas vokste opp som nummer sju av 12 søsken, og giftet seg med Christian Pedersen (f. 1850 på Løkkebergseie, Bærum) på 1870-tallet. De bosatte seg på Nordre Elnes en gang etter 1880, og fikk barna Peter, Marie, Trygve, Kaspara, Rakel og Fritjof.
Da Karen ble enke omkring 1920, flyttet hun til datteren Marie og svigersønnen Olaf Sjøvold på Stensvold i G.M. Brydes vei 6, der oldebarnet Olaf Werner Sjøvold og kona Anne Grethe bor i dag.
KVINNEKAMP: Karen Elnes gikk ut av tiden en gang på 40-tallet. Men navnet hennes står der for evig og alltid, sammen med signaturene til 84 andre kvinner i Vollen, som et viktig skritt på veien mot kvinners stemmerett. FOTO: PRIVAT
Budstikka var sentral
Vollen-kvinnene som satte navnene sine på listene hos Christian Christensen var sikkert oppglødd og fylt av en sterk nasjonalfølelse. De færreste av dem skrev nok under som et bevisst ledd i den langvarige kampen for kvinners rettigheter – noe som var en viktig motivasjon for LKSF-formann Fredrikke Marie Qvam, Elise Welhaven-Gunnerson, Marie Kjølseth og nedover i rekkene av aksjonister.
Det er uvisst hvem som frontet aksjonen i Asker, men det fantes flere lokale initiativ. Det fremgår av underskriftslistene fra blant annet Hvalstad, Heggedal og Vollen, der oppropet på de forhåndstrykte listene fra LKSF er gjengitt med ulike håndskrifter på vanlige blanke ark.
9. AUGUST 1905: Landskvindestemmeretsforeningens (LKSF) formand Fredrikke Marie Qvam oppfordrer Asker og Bærums kvinner til å sette navnet sitt på underskriftslistene, som er lagt ut i Budstikkas ekspedisjon i Sandvika. FAKSIMILE: BUDSTIKKA
Første gang Landskvindestemmeretsforeningen kom til syne i Budstikkas spalter var onsdag 9. august 1905. Der oppfordret F.M. Qvam alle kvinner til «at føie sit ja til de Mænds, der har Ret til at deltage i Folkeafstemningen den 13de August, idet de med dyb Overbevisning er med paa at slaa Ring om 7de Juni-Beslutningen». Listene kunne undertegnes i Budstikkas ekspedisjon, ble det opplyst.
Men alle kunne ikke ta turen inn til Sandvika for å støtte unionsoppløsningen. Mange gårdskvinner for eksempel var trolig fanget av slåttonna. I neste utgave av lokalavisen, lørdag 12. august, var antall steder med underskriftslister utvidet. Trolig etter lokale initiativ. Fem kjøpmenn dekket Asker: D. Hvalstad, W. Hanevold, Frk. Lassen-Urdahl, Heggedal Meieri og C. Christensen. Opplysningene ble gjentatt onsdag 16. august – med påminnelse om at listene måtte være tilbakesendt til Budstikkas ekspedisjon to dager senere.
16. AUGUST 1905: Etter noen få dager er underskriftslistene lagt ut på en rekke steder lokalt, herunder hos Landh. Christensen, Volden. FAKSIMILE: BUDSTIKKA
I alt 835 kvinnesignaturer fra Asker og Bærum ble talt opp. Og i avisen onsdag 23. august trykket redaktør Jørgen Kanitz oversikten over hvor mange navn som var kommet inn på de forskjellige underskriftsstedene. C. Christensen, Volden er her oppført med 78 signaturer – samme antall som er påført nederst til høyre på underskriftsliste nummer 2.
23. AUGUST 1905: 835 kvinnesignaturer ble samlet inn fra Asker og Bærum og sendt til Budstikkas ekspedisjon i Sandvika innen fristen fredag 18. august. Onsdagen etter kunne man lese i Budstikka hvor mange underskrifter som var kommet inn på de forskjellige stedene. FAKSIMILE: BUDSTIKKA
Dette kan synes som relativt mange underskrifter fra lille Vollen, men Christensens landhandel lå rett ved brygga og flere kvinner fra byen kan ha vært innom og kvittert for den gode saken. Det har også vært kvinner innom fra andre deler av askerbygda, deriblant naboer fra Heggedal, hvor vi kjenner igjen familienavn som Yggeseth og Gjellum.
Den tredje listen
Nå i ettertid ser vi at oversikten fra Vollen ikke er helt komplett. Det finnes også en tredje liste, forhåndstrykt av LKSF, med ytterligere syv kvinnenavn som alle insisterer på at de tilhører Vollen (se faksimile). Fire av dem er endog så superlokale at de finner grunn til å presisere at de kommer fra henholdsvis Staalengen (Stålenga) oppe i Gislebakkene og Sandhaugen nede ved Slemmestadveien.
85 kvinner benyttet altså unionsoppløsningen til å gjøre sin stemme kjent i Vollen, i en tid da de ikke selv hadde lov til å stemme.
Generasjonene avløser hverandre, og alle fra den gang er for lengst borte. Karen Elnes gikk ut av tiden en gang på 40-tallet. Men navnetrekkene deres står der for evig og alltid, som et viktig skritt på veien mot 1913 og stemmeretten slik vi kjenner den i dag.
Artikkelforfatteren er journalist i Budstikka Media, styremedlem i Vollen historielag og redaktør for historielagets årbok. Han er bosatt i Vollen.
Klikk HER for å komme tilbake til innholdssiden.
Muntlige kilder:
Olaf Werner Sjøvold
Skriftlige kilder:
Asker og Bærums Budstikke
Meteorologisk Institutt
.
Vollen historielag 