En vei med minner om frukt og plommer

Pussig nok er det latinske navnet på plomme Prunus, med opphav i Prunium – som også er den latinske betegnelsen på kirsebær.

Vollenklassikeren: Artikkelen er skrevet av Freddy Nilsen, inngår i serien «Navnet bak veien» og ble publisert i Budstikka 8. oktober 2007. Vignett: Øyvind S. Jorfald.

Den smakfulle frukten har gitt navn til Plommedalsveien. En idyllisk liten strekning i Vollen. Og sikkert ikke uten grunn. Selv om denne delen av Asker gjerne gikk under navnet «Bringebærkysten», var det tidligere også en omfattende dyrking av andre fruktsorter i dette området.

 

Det største gartnerilaget

Godt og kalkholdig jordsmonn, samt utmerkede solforhold gjorde dette til en sikker inntektskilde for lokalbefolkningen, og Asker lå på topp i landet når det gjaldt produksjon av bringebær. Ikke så rart da at også landets største gartnerilag lå her – eller hagebruksselskap, som det da het.

Når det gjaldt fruktdyrking generelt lå Vollen også som nummer to i landet i en periode fra mellomkrigsårene. Dette innebefattet også blomster – både profesjonelt og mer hobbypreget. Mange gjorde seg nemlig en god ekstraskilling ved å plukke for eksempel blåveis, og sende med båt til torg i hovedstaden.

MINNER: Plommedalen er et eldre navn som vitner om de betydelige frukthagene som fantes i området. FOTO: SVEIN-IVAR FORS.

 

I maten i 300 år

Den saftige frukten er nevnt allerede i «den yngre Edda» fra 1200-tallet. Antagelig er den spredd via Vest-Asia til Europa via flittige munker og deres klosterhager. I Norge har plommer vært benyttet innen matlaging de siste 300 år. Faktisk er dette vår nest viktigste frukt, etter eple.

Årlig blir det produsert rundt 15.000 tonn, og da særlig av arten Victoria. Et plommeslag som først så dagens lys i England i 1840. I dag produseres dette fruktslaget over hele verden, og hittil er det registrert i 2.000 variabler. Foruten som syltetøy, er plommer – i gjæret form – også en viktig basis i det øst-europeiske brennevinet Slivovitz.

Særlig på Balkan er dette fruktbrennevinet populært, hvor det destilleres to ganger, før det lagres på fat. Etter 12 måneder tilsettes flere plommer, før det hele skal modnes i ytterligere flere år.

BRATT OPP: Den første bakken fra Slemmestadveien ved Skjæret og opp er en bratt opplevelse – både for gående, og for biler på vinterstid. På toppen av kneika tar Skogveien av til høyre. Plommedalsveien flater litt ut, før den klatrer videre forbi den glemte gården Koia og helt opp, før den til slutt slipper seg ned i den øvre delen av G.M. Brydes vei. FOTO: SVEIN-IVAR FORS

 

Plommedalsveien

  • Går fra Slemmestadveien til G.M. Brydes vei. Plommedalen er et eldre navn som vitner om de betydelige frukthager som fantes i Askers «Gosen». Veien preges fortsatt av en del større tomter der både frukt, bær, grønnsaker og blomster ble dyrket i Vollens storhetstid – første halvdel av 1900-tallet.
  • Nye boliger, hovedsakelig eneboliger, men mye av det gamle miljøet er intakt. Der veien tar opp fra Slemmestadveien ligger Plommedalsdammen, tidligere brukt til vanning.
  • I Plommedalsveien står et høyt våningshus i tilnærmet sveitserstil. Dette var det eneste huset i det gamle Vollen på tre etasjer, og ble kalt «Tredekkeren».

 

Klikk HER  for å komme tilbake til innholdssiden.

 

 

Kilde: Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon