En fryktet tjuvholme, en urgammel gravrøys og en gård som er glemt

Stedsnavn er viktige for den som er interessert i et områdes historie. Vi lar Tjuvholmen, Århustoppen, Koia og Hesteberg vise vei i Vollen.

Av Jan Martin Larsen

Siden midten av 1800-tallet har området omkring Vollen endret seg mye. Fra å være et tradisjonelt bondesamfunn med store og små gårdsbruk og ikke minst husmannsplasser, ble området sterkt preget av sjøfart og fiske knyttet til gartneridrift og hagebruk.

De siste tiårene har omfattende boligbygging endret landskap og dagligliv i området. Denne artikkelen inneholder et kart som viser den opprinnelige gårdsstrukturen og fire eksempler på steder som er knagger å feste historieforståelsen til. Vollen historielag vil kunne bidra mye til å ta vare på sammenhengene fra de eldste tider til i dag.

Århustoppen – et maktsymbol

Helt øst på Guiplatået ligger en markert kolle før terrenget skråner utover mot fjorden. På kollen ligger Askers største gravrøys, kanskje det viktigste minnesmerket fra den gang bygda var ung. En sti rett sør for røysa er antakelig en oldtidsvei fra Vollenbukta, opp til Gui og videre over Gjellumvannet til Askerbørskogen og Lier. Røysa er ikke undersøkt, men størrelse og beliggenhet tyder på at den kan være fra bronsealderen (ca. 1800 f.Kr – 500 f.Kr). Dessverre ble noe stein fra røysa kjørt vekk for en del år siden til bruk som veifyll (!). Den var opprinnelig en god del høyere.

Den gang beitedyr holdt skogen nede, lå haugen med flott utsyn mot fjorden, og den var synlig for de som seilte der. Den kan ha tjent som et maktsymbol for Gui, senteret i bygdelaget Guðinarhvarfr. Helt opp til våre dager har kollen vært brukt som samlingssted ved festlige anledninger.

Årostoppen er kollen navngitt på kart, neppe noe annet enn en forvanskning av Århustoppen etter husmannsplassen ved foten av kollen i vest. For en del år siden ble den også kalt Elnestoppen etter eieren av området, Gunnar Elnes på Mariero!

Navnet Århustoppen kan ikke være eldre enn husmannsplassen, og altså mye yngre enn gravrøysa. Kollen ligger på gårdsnummer 76, Store Gui. Guitoppen burde være det naturlige navnet.

Asker hadde også sin Tjuvholme

ODDEN SOM VAR EN HOLME: Nord for dagens badeplass i Vollen ligger en lav kolle med to bolighus. Den kalles Evjeodden. For 300 år siden sto sjøen så høyt at denne kollen var ei øy. Den kaltes Tjuvholmen. Der straffet bygdefolket en gang tyver og andre forbrytere som ble dømt på Askers bygdeting. FOTO: SVEND AAGE MADSEN

På nordsiden av badeplassen ved enden av Chr. Jensens vei ligger en lav kolle med to bolighus. For 300 år siden sto sjøen så høyt at kollen var ei øy. Den het Tjuvholmen. Der straffet bygdefolket en gang tyver og andre forbrytere som ble dømt på Askers bygdeting. Det opphørte antakelig, da kongens tjenestemenn overtok straffeforfølgingen for om lag 400 år siden. I Oslo, ved Aker brygge, hadde Akerbygda sin tjuvholme, og navnet finnes mange steder langs Norges kyst.

Navnet Tjuvholmen var fortsatt i bruk, da folk bosatte seg der omkring 1830. Ved folketellingen i 1835 hadde holmen ni innbyggere. Sjømann og fisker Anders Olsen (56) og kona Peternille Olsdatter (41) hadde seks barn, den eldste het som skikken var, Ole Andersen (14). For seg selv bodde på samme tid ugifte Ole Andersen (25), også han sjømann og fisker. Det er ikke usannsynlig at han var sønn av Anders Olsen i et tidligere ekteskap.

Ved folketellingen i 1865 var navnet forkortet til Holmen. Nå er også det glemt. Stedet ble siden kalt Baltsersodden etter eieren, en Oslomann. Etter et nytt eierskifte ble navnet Evjeodden.

Det gamle navnet Tjuvholmen er imidlertid ikke fullstendig glemt, men helt feilplassert. 75 meter ut for spissen av Evjeodden ligger en grunne. På noen kart er det skrevet Tjuvholmene der. Den gang tyver ble straffet på holmer, var det mange meters dyp her! Bør vi ikke føre navnet Tjuvholmen tilbake til stedet hvor forbrytere ble straffet? I Oslo har de ingen motforestillinger mot et slikt navn.

OMGITT AV VANN: Kartet viser Tjuvholmen i år 1700, da vannstanden var 2 meter høyere enn nå. Det var nok til at hele området vi i dag kjenner som Vollenstranda og Maudbukta, med Chr. Jensens vei og helt opp til hurtigbåtkaia, lå under vann. KART: JAN MARTIN LARSEN

Koia – gården som ble glemt

Gården Koia, gårdsnummer 64, er det få som har særlig kjennskap til i dag. Navnets betydning er usikker. På 1300-tallet ble gården, som mange andre, gitt til Asker kirke for å sikre giverens tilværelse i det hinsidige. Koia hadde eierandel i saltkokeriet på Arnestad, som ble nedlagt ca. 1700.

På begynnelsen av 1800-tallet solgte kirken gården til brukeren Ole Wilhelmsen fra Hval. I 1826 hadde gården 92 dekar innmark, to hester, fire storfe og seks småfe.

Skjæret var en plass under Koia, registrert første gang i 1790. I 1834 ble Koia solgt til Ellef Andersen (1781-1863), som bodde på Skjæret. Fra da av ble navnet Koia etter hvert fortrengt av Skjæret, og det gamle gårdstunet forfalt.

Halvard Torgersen skrev i sin Askerhistorie i 1916 at Koias gårdsbygninger «lå oppe på den høyderyggen som ennå går under navn av Koiahaugen. Så lenge som opp i 1880-årene stod den eldgamle lade der med sine svære tømmervegger på det gamle tun. Like i nærheten såes rester etter tomta for stuebygningen». Høyderyggen går parallelt med G.M. Brydes vei på nordsiden.

Fra 1877 ble gården delt opp i en rekke eiendommer, der jordbruket ble videreført med veldrevne små gartnerier og hagebruk med gårdsnummer 64.

Navnet Koia er nesten glemt. En av veiene som er anlagt innenfor området som hørte til Koia, burde fått navn etter gården. Mest kjent nå er Koiaodden, som Asker kommune har sikret som friareal.

Feilskrift gjorde Hesteberg til Hesleberg

I Biskop Øysteins jordebok over kirkens jordgods på slutten av 1300-tallet, er gården Hesteberg i Asker oppført. Den hadde gårdsnummer 65, og tilhørte Asker kirke. Denne gården har vært regnet som en av de Askergårdene som forsvant i ødetiden i senmiddelalderen, men det stemmer ikke. Hesteberg ble for en tid fraflyttet og jorda drevet under Store Gui, men gårdens navn og kirkens eierskap var godt kjent for bygdefolket. Det kommer fram i et referat fra møte i Askers bygdeting 4. oktober 1686.

To menn på over 80 år avla edfestet prov på forholdet. Det var Lars Østenstad og Nils Olssøn, oppvokst på Koia. Konklusjonen på saken ble at Askers kirkeverger hadde myndighet til å leie ut Hesteberg til noen som ville drive gården.

Under behandlingen kom det fram at gårdens navn var skrevet Hesleberg i offentlige registre. Det var en utilsiktet feilskrift, og det riktige navnet Hesteberg var fortsatt levende i befolkningen. Feilskriften ble imidlertid aldri rettet, og vår fremste forsker på gårdsnavn, professor Oluf Rygh, antok at gårdsnavnet hadde med hassel å gjøre. Bakgrunnen for navnet kan heller være at området ble brukt som hestehage før gården ble bygd.

Kirkegodset ble solgt på begynnelsen av 1800-tallet, og Ola Pedersen Gui og kona Dorte Jørgensdatter Skjellestad ble eiere av Hesteberg. Sønnene Jørgen og Per fikk hver sin del av gården, Nedre og Øvre Hesteberg. Øvre Hesteberg ble solgt og innlemmet i Store Gui i 1854, og grensene for denne delen av Hesteberg er derfor ukjent for denne forfatteren. Men en del av Store Guis korridor fra Guiplatået ned til sjøen (se kartet) må inneholde Øvre Hesteberg. Kanskje navnet Hestebråten på Gui-grunn kan ha med Øvre Hesteberg å gjøre?

GÅRDER OG STEDER: Dette kartet viser den opprinnelige gårdsstrukturen i Vollen-området – og fire steder, som er gode knagger å feste historieforståelsen til. Tallet under hvert av de fire bildene nedenfor korresponderer med tilsvarende tall på dette kartet. KART: JAN MARTIN LARSEN.

1 – Århustoppen