Trendsetterne i Maudbukta

Rockestolen, A-Kroken og de flotteste skipsmøbler ble produsert på Arnestad Bruk, der Oslofjordmuseet i dag ligger med sine leiligheter på toppen.

Av Anne Kathrine Nesse og Kirsten Heineberg

STARTEN: Arnestad Bruk på 1940-tallet. På stranden foran, et hus som ble oppført av Christian Jensen i 1917, og som ble brukt til lager i forbindelse med båtbyggingen. Senere ble det brukt til blant annet tørking av fiskegarn. Her gikk også kuer fra Arnestad gård og beitet på det frodige gresset. BILDET ER UTLÅNT AV PER ROHDE NATVIG

Arnestad Bruk AS ble etablert i Vollen i slutten av 1941 av Ragnar Chr. Natvig. Fabrikken var opprinnelig en del av Arnestad Træskibsværft, som ble startet av båtbyggeren Christian Jensen etter at han avsluttet samarbeidet med Johan Anker i 1915. Træskibsværftet bygde blant annet polarskipet Maud, som ble sjøsatt i Maudbukta i 1917.

Møbelarkitektene Rolf Rastad og Adolf Normann Relling etablerte firmaet Rastad & Relling i 1943, og de søkte kontakt med møbelfabrikker på Østlandet. Aarnes & Hjelm i Slemmestad og Arnestad Bruk i Vollen var to av produsentene de samarbeidet med. Da designfirmaet fikk i oppdrag å tegne møbler til salongen i kongeskipet «Norge» i 1948, var det Arnestad Bruk som produserte møblene.

Jens Relling, som i dag bestyrer Rastad og Relling etter sin far, husker godt samarbeidet med Arnestad Bruk. Han forteller at bedriften var med dem helt fra begynnelsen. I arkivet finnes flere eksempler på stoler Arnestad Bruk lagde i 1946 og utover på 1950- og 60-tallet. «Vi anså dem rett og slett som best i sitt fag», uttalte Relling i et intervju i Budstikka.

CELEBERT: Arnestad Bruk hadde egen stand på en messe, som ble arrangert i Frognerparken. Grunnlegger og daglig leder Ragnar Chr. Natvig, sammen med kontormedarbeider Berit Klem, står parat i det Kong Olav med følge går forbi. BILDE UTLÅNT AV PER ROHDE NATVIG

 

Spesialister på skipsmøbler

Vollen-bedriften spesialiserte seg på skipsmøbler, og fikk enerett til å levere møbler til norske skip bygd i utlandet. Disse leveransene var imidlertid ingen lukrativ forretning, da man ikke kunne lage serieproduksjon fordi lugarene hadde forskjellige mål. Det forteller grunnleggerens sønn Per Rohde Natvig (f. 1937).

STILIG: Arnestad Buk hadde mange møbelleveranser til skip. Her ser vi interiøret til en av disse leveransene. BILDET ER FRA EN REKLAMEBROSJYRE UTLÅNT AV PER ROHDE NATVIG

Arnestad Bruk produserte også sofa- og stoltreverk til andre møbeltapetserere rundt omkring i landet, og hadde et nært samarbeid med noen av Norges beste møbeldesignere, blant andre industridesigner Sven Ivar Dysthe fra Rykkinn. Før 1948 ble det bare laget treverk til møblene, men senere ble det også etablert tapetserverksted på fabrikken.

Stolene til styrerommet i Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) ble i 1950 levert av Arnestad Bruk, og mange prestisjetunge leveranser fant sted i årene etter, bl.a. til Stortinget.

Mange i Vollen forsto nok ikke hvilken betydning Arnestad Bruk hadde innenfor møbelindustrien i Norge. Produksjonen den første tiden var settbord og sybord. Senere ble det stoler, sofaer, bord, benker og skap, som ble en del av møblementet i mange norske hjem og institusjoner.

 

Rockestolen gikk foran

ROCK’N’ROLL: Den originale Rockestolen ble en trendsetter – og Arnestad Bruks mest kjente produkt. Her ser vi modellen Siesta. BILDET ER FRA EN REKLAMEBROSJYRE UTLÅNT AV PER ROHDE NATVIG

På slutten av 50-tallet og videre opp gjennom 60-tallet ble det utviklet mange hvilestol-modeller med regulering av sittestillingen. Rockestolen fra Arnestad Bruk var den første stolen på fire ben med gear og 8 innstillinger. Selve gyngemekanismen hadde Natvig utviklet selv, og så spurte han Dysthe om han kunne ”kle på” den. Industridesigneren beskriver Natvig som «en uhyre spennende mann å samarbeide med, og som en sjeldent innovativ fabrikkleder med en annerledes og moderne design». Senere kom konkurrentene, og Rockestolen regnes av mange som forløperen til Stressless Original, som ble lansert av Ekornes i 1971.

Kvaliteten var av det beste på markedet, og prisene avspeilet dette. Det ble produsert møbler i bøk, eik, nøttetre, mahogni og teak. Stål ble tidlig tatt i bruk til stolbein og understell.

I tillegg til trendsetteren Rockestolen, utviklet de A-kroken – den første sofagruppen med hjørneløsning og valgfri plassering av armlenene. Dublettstolen hadde to ulike høydeinnstillinger – én for spisebord, og én når den skulle brukes til salongbordet. Leilighetene var små og trange på den tiden, og slike stol-løsninger var plassbesparende. Rock’n Rest-stolen ble blant annet presentert på mange store internasjonale møbelmesser.

 

Utstilling på fire hjul

Arnestad Bruk hadde flere bygninger, som inneholdt maskin- og snekkerverksted, materialtørke, møbeltapetsererverksted, systue, kontorer og spiserom. «Tørka» holdt til i et gammelt bygg etter Arnestad Træskibsværft, mens møbeltapetsererne og systuen holdt til i en lang brakke som ble kjøpt av Røde Kors i Oslo. Det meste av bygningsmassen ble senere revet, og nye fabrikkbygg oppført på slutten av 1950-tallet.

Fra 1961-66 arrangerte norske produsenter eksportmøbelmesser i Stavanger, hvor Arnestad Bruk deltok. Inge Langlo fra familiebedriften Peter I. Langlo forteller at han traff Ragnar Chr. Natvig på svensk-norsk møbelutstilling i Helsingborg i mai 1958. Der demonstrerte grunnleggeren og sjefen på Arnestad Bruk firmaets Rockestoler med iver og dyktighet. Langlo kan også fortelle om bedriftens flotte utstillingsbuss, kanskje den første møbelbussen i Norge.

EN MØBELBUSSJÅFØR: En stolt Ragnar Chr. Natvig foran sin flotte utstillingsbuss, innkjøpt i 1963 – og kanskje den første i sitt slag i Norge. BILDET ER UTLÅNT AV PER ROHDE NATVIG

Ideen til møbelbussen fikk Natvig etter sigende en natt han lå og grublet på hvordan han skulle få enda større fart i salget. Klokken 7 om morgenen hadde han funnet svaret: Skal utenlandske kjøpere velge norske møbler, må de få se dem med egne øyne. Altså kjøpte Natvig en diger buss, bygde den om til en rullende salgsutstilling, lakkerte sidene med reklame for Arnestad Bruk og dro på åtte ukers turné i Tyskland.

VELKOMMEN INN: Interiør fra møbelbussen. Den inneholdt for det meste «Rockestolen», «A-kroken» og «Dublettstolen». Ragnar Chr. Natvig poserer villig i sofaen. BILDET ER UTLÅNT AV PER ROHDE NATVIG

I Norge fikk Natvig bare kjøre den mellom Oslo og Drammen, fordi den var 5 cm for bred for norske veier på den tiden. I Tyskland solgte han så bra, at han fikk tilbud om å bli leder for Tysklands eksportsalg av møbler. For Natvig var ikke bare en fremtidsrettet og iderik møbelprodusent. Han var også en meget dyktig og språkmektig selger, med masser av fagkunnskap og sjarm.

 

Kjøpte Bakkeli

Per Rohde Natvig kan fortelle mer om virksomheten og faren: Ragnar Christian Joseph Morris Natvig ble født 18. november 1912, og var yngst av fem brødre. Bestefaren, Jacob Birger Natvig, drev sardinfabrikk i Stavanger, og oldefaren var losoldermann Tomas Natvig. Han var modell for skipper Worse i Alexander Kiellands roman. Ragnar Chr. ble norsk konsul i Litauen. Han var også agent for det svenske telekonsernet L.M. Ericsson.

Familien Natvig bodde på Lofthus, og Ragnar Chr. tok daglig tog til Sandvika og båt videre derfra til Vollen. Et par somre på 40-tallet leide familien Selvikvillaen. Senere kjøpte de den 10 mål store eiendommen Bakkeli (tidligere Stubberud) nedenfor Gisle skole. Hagen deres var et syn med velfriserte plener, frukttrær av alle slag og et vell av blomster. På eiendommen ble det på 50-tallet bygd et hybelhus, Bakkebo, for de ansatte på Arnestad Bruk. Dette ble senere kjøpt av rørleggermester Elnes. Natvig leide også Fritznerhuset på stranden nedenfor fabrikken for sine ansatte.

 

Ansatt på kafé

I 1952 arbeidet det 30 personer ved bedriften, og på det meste var 50 personer ansatt. De jobbet på akkord, og lønnen lå på om lag 6 kroner i timen – det vil si en årslønn på om lag 16.000 kroner. I 1962 lå årslønnen på 27.000, og det var ansett som et godt lønnsnivå for produksjonsarbeidere på den tiden. Produksjonen foregikk for det meste manuelt. Arbeidstiden var fra 06.30 – 16.30, med to halvtimes pauser. Fra starten av jobbet de også på lørdager, men det opphørte noe senere.

De fleste ansatte var innflyttere, blant annet fra Ungarn, Danmark og Nederland. Forøvrig kom de fra mange steder i Norge, slik som Vestlandet, Trøndelag og Hedmark. De ble rekruttert på mange forskjellige måter; ved annonsering, gjennom bekjentskaper og ved tilfeldigheter.

En tidligere møbeltapetserer, som hadde reist fra Nordvestlandet for å søke jobb, har fortalt at han tilfeldigvis traff Natvig på en kafé i Oslo. Natvig spurte om han kunne få sitte ved hans bord, da det ellers var fullt. De kom i snakk, og snart var han ansatt der og da ved kafebordet. Han hentet familien, bygde etter hvert hus i Vollen og bor her fremdeles – noe mange av de tidligere ansatte gjør. De traff sine ektefeller i Vollen og omegn, og slo seg ned her for godt. Andre reiste tilbake til sine hjemtrakter.

 

FABRIKKEN: Arnestad Bruk på 1950-tallet. I den store bygningen midt på bildet holdt maskinsnekkerverkstedet til i første etasje, og snekkerverkstedet med viderebehandling og lakkeringsverksted i andre etasje. Flis fra snekkerverkstedet ble blåst ut gjennom det lange metallrøret og inn i en ovn, som sto i andre etasje i det høye bygget lengst til høyre. Dette ble kalt «Tørka», og var der materialene ble tørket. Bygget til høyre bak «Tørka» var et plankelager. På baksiden av den store verkstedbygningen sto en lang brakke, som inneholdt møbeltapetsererverksted og systue, samt et hus med kontorer og spiserom. En gang på 60-tallet ble spiserommet flyttet over til en brakke, som sto nærmest Selvikvillaen. Denne brakken ses lengst til venstre på bildet. BILDET ER UTLÅNT AV PER ROHDE NATVIG 

 

Fotball og tyttebær

En annen tidligere ansatt kom fra en liten vestlandskommune. Han var utdannet møbelsnekker, men syntes etter hvert at det ble for smått og kjedelig i hjembygda. I 1960 reiste han til Østlandet og Arnestad Bruk, snakket med Natvig og ble umiddelbart ansatt!

En artig historie var om to ansatte, den ene venstrehendt og den andre høyrehendt. Begge stoppet samme sofa. De begynte på hver sin side, og jobbet seg inn mot midten – og ble dermed raskere ferdig! Slik kunne man sikkert fortsette med mange morsomme historier.

De ansatte var en sammensveiset gjeng. De hadde fotballag sammen med Asker Stålmøbelfabrikk på Hvalstad, og de dro ofte på turer sammen. De kan fortelle at Natvig raust lånte ut lastebiler til forskjellige utflukter, slik som populære tyttebærturer til Sokna og fotballkamper i Asker.

Bedriften eide fra 1960-tallet en hytte i Jondalen, som var til disposisjon for de ansatte. De hadde også Arnestadfester på Vennely én gang i året.

 

Avvikling – og nye tider

26. oktober 1965 ble Arnestad Bruk solgt til disponent Christian Fredrik Ramm. Virksomheten ble senere slått konkurs, og fabrikken opphørte i 1968.

Det var ikke lett å etterfølge Natvig med like stor suksess. I 1969/70 kjøpte Jens Veiersted senior eiendommen, og det var sveiseverksted i huset mot Chr. Jenssens vei. Visir Produkter AS holdt til der i om lag 15 år. Andre kjent leietagere var panteautomatfirmaet Tomra Systems AS, som ble etablert på Arnestad i 1972, og Norsk Presstoff AS, som leide plass fra 1968-82.

Flere småbedrifter leide også lokaler på Arnestad Bruk i årene før Maudbukta Eiendom kjøpte første del av eiendommen i 1999, og den siste delen noe senere. På det tidspunktet visste de ennå ikke hva det endelige prosjektet skulle bli, bortsett fra at det skulle være en næringsdel i tillegg til boliger.

Helt siden Vollen kystkultursenter åpnet i Selvikvillaen like ved i 1994, har det vært et ønske å få berget og vist frem mer av den rike historien i området. Gjennom det forpliktende samarbeidet mellom Maudbukta Eiendom, Sjøskolen og Asker kommune, var forutsetningene lagt til rette. Akershus fylkeskommune valgte derfor Vollen som sted for Oslofjorden Trebåtmuseum, offisielt kalt Oslofjordmuseet.

I mai 2010 ble Arnestad Bruk revet. De nye boligene som kom i stedet, ble ferdigstilt i oktober 2012. Med trebåtmuseet og Sjøskolen på historisk grunn i Maudbukta, kunne Oslofjordmuseet offisielt åpnes 7. juni 2013.

 

ANNO 2013: Hele eiendommen etter Arnestad bruk er i dag utbygd med boliger, kalt Maudbukta, med Oslofjordmuseet (t.v. i bildet) i bunn. FOTO: SVEND AAGE MADSEN

 

Klikk HER  for å komme tilbake til innholdssiden.

 

 

 

Skriftlige kilder:
Kystguiden Asker 2006
«Møbelmesterne i Maudbukta», artikkel i Budstikka 17. august 2013

Muntlige kilder:
Per Rohde Natvig
Oddbjørn Nesse
Magne Hopstad