Glimt fra Vollen • Vollen historielags årbok 2013:

Velkommen til Vollen historielags første årbok

I følge Norsk lokalhistorisk institutt finnes det minst 550 lokalhistorielag i landet vårt. Det gjenspeiler at Norge er ganske unikt hva forholdet mellom geografisk utstrekning, bosetning og befolkning angår. Røttene er kanskje ikke alltid synlige, men man kjenner at de er der, spesielt når de rykkes opp.

 

Våre forgjengere

Vollen historielag ble dannet på et godt besøkt møte på Vennely den 15. mai 2012. Vi har flere forgjengere som har tatt for seg forskjellige sider ved Vollens historie. Et tidlig eksempel er Einar L. Yggeseths Litt om seilskipstiden. Sjømenn og båtbyggere i Asker fra midten av det forrige århundret og frem til våre dager (1959), der Vollen-folk dominerer. Asker lokalhistories grand old man, Karl Nilsen (1920-96), hadde røtter på Gislebråtan, og glemte aldri hvor han kom fra. Og den produktive pastor og historielagstifter Hans Chr. Mamen (1919-2009) var inkluderende når han tok for seg sekulære trekk ved Askers historie.

Ellers har lokale entusiaster som Finn Pedersen (1915-1999), Tore Brønner (1938-2009) og Berit Sagen Ramsfjell gjort en stor innsats for å belyse forskjellige sider av Vollens historie. Vollen Vel har også gjort en flott innsats for å formidle vår egen historie. Det siste bidraget er boka Vollen – fortid og nåtid, redigert av Knut Førsund. Boka ble utgitt sommeren 2013 i samarbeid med Historielaget.

Utover det vil vi finne artikler om Vollen i årsskriftene til Asker og Bærums historielag. Vollen er også behandlet i noen av de monografiene som dette historielag har utgitt, som Tore Brønner og Lloyd Granlunds Dampskipstrafikken på Askerlandet ca. 1850-1950. Båter med bær, bønder og byfolk.

 

En særegen utkant av bygda

Likevel har vårt område blitt noe stemoderlig behandlet. Fokus for Askers lokalhistorie har som oftest de sentrale områdene av bygda eller Marka. Blikket ble sjeldnere rettet mot de sørlige delene av Asker.

Lokalhistorie vil ofte være preget av en blanding av stedegne vilkår og impulser utenfra. Jaktefarten fra 1820-åra av og den store is-eksporten fra 1870-åra av la grunnlag for en relativ velstand som kan avleses i den eldre boligmassen i Vollen. Folk som kom utenfra, ofte utenlandsfra, har i stor grad bidratt til å gi Vollen-samfunnet dets særpreg, det være seg innen anleggsvirksomhet, gartneridrift, landbruk eller industriproduksjon.

 

”Hvor f… er Gisletoppen?”

En gammel venn av meg, opprinnelig Asker-gutt, har etter mange tiår i hovedstaden funnet ro og hvile i Vollen. Sevjen har vendt tilbake, og han og kona benytter ofte våre stier og veifar. For en tid siden kom han bort til meg og spurte, noe oppgitt: ”Hvor f… er Gisletoppen!?”. Han syntes Historielaget var i overkant lokalt i måten vi meddelte oss på.

Det var en god påminnelse om at et historielag som bare dyrker sine gamle steder og gamle minner vil ende som et gamlehjem. Vollen historielags framtid vil være helt avhengig av at våre nye Vollen-boere – og dere er det mange av! – tar ansvar for å bevare det særegne lokalsamfunnet som i sin tid var motiverende for at dere flyttet hit.

Harald Bøckman, leder i Vollen historielag.
FOTO: SVEND AAGE MADSEN

 

 

Klikk HER  for å komme tilbake til innholdssiden

 

 

 

 

 

 

 

.