Julefestmøtet utsatt til mai

Gode medlemmer av Vollen historielag

Årets julefestmøte har vært planlagt som en markering av at historielaget snart har vært i virksomhet i ti år, med andre ord, et jubileumsfestmøte. Vi ville riktignok ha vært tidlig ute, for historielaget ble grunnlagt den 15. mai 2013.

Fokus for julemøtene våre har, foruten å være en fin anledning til å komme sammen i uformelle former, vært presentasjonen av lagets årbok og underholdning knyttet til årbokas innhold. 

I anledning tiårs-jubileet har styret og årbokredaksjonen ønsket å gi dere et annerledes innhold enn i de vanlige årbøkene, nemlig en mer sammenhengende framstilling av Vollensamfunnets historie. Arbeidet med dette har vært godt i gang, men det har vist å være mer ambisiøst enn det vi opprinnelig forestilte oss. Vi trenger rett og slett mer tid for å sy sammen en framstilling som forhåpentligvis vil kunne stå seg i mange år framover. 

På denne bakgrunnen har styret besluttet å ikke arrangere et julefestmøte i år, og heller utsette det til et jubileumsfestmøte på Vennely rundt den 15. mai, med mange interessante blikk og minner inn i vår egen historie. 

En del av dere har allerede meldt dere på og betalt for det planlagte julefestmøte. Dere vil bli refundert når vår kasserer vender tilbake fra sørlige egner i begynnelsen av desember. Vi beklager de ulempene dette måtte medføre for dere.

Vennlig hilsen

Styret 

Slektsgransking – hva kan en finne ut om sin egen slekt? 

Har du lurt på hvem dine formødre og forfedre var? Hvordan går en fram om en vil følge sin slekt noen ledd lenger bakover? Hvordan starter en med slektsforskning, hvilke kilder kan en benytte og hva kan de fortelle? 

Vollen historielag og Oslofjordmuseet inviterer til åpent møte med slektsforsker Liv Birgit Christensen fra Bærums verk.

Christensen har som spesialfelt å finne slekt i Norge for folk i USA og Storbritannia. 

Egen slektsforskning konsentrerer seg om besteforeldres hjemkommuner og å finne egen ukjent slekt ved hjelp av DNA. 

Under Covid-tiden har hun sammen med Margaret H. Strand skrevet en lærebok i norsk slektsforskning på engelsk, som snart kommer ut i USA. 

OSLOFJORDMUSEET, tirsdag 11. oktober klokken 19.00 – 21.00

Gratis inngang. Åpen kafé. 

https://mia.no/oslofjordmuseet/slektsgransking

Det lønner seg å å være med i Vollen historielag

Glimt fra Vollen – Vollen historielags årbøker siden 2013.

Høsten er her, og vi minner om at de som kan tenke seg å få et gratis eksemplar av Vollen historielags 10-års jubileumsårbok – og kanskje også være med på historielagets julemøte – må ha betalt årets kontingent. Vollen historielag er avhengig av sine medlemmer for å kunne drive sin virksomhet.

Her er høstens kommende møter:

Tirsdag 11. oktober klokken 19.00: «Slektsgransking – hva kan en finne ut om sin egen slekt?» Liv Birgit Christensen vil veilede oss i slektsgranskingens labyrinter. Fellesmøte med Oslofjordmuseet – på museet.

Tirsdag 8. november klokken 1900: «Mitt Vollen», ved Bjørg Enervold. Hennes foreldre drev Myhres kolonialbutikk fra 1932. Bjørg var en idrettsutøver på toppnivå på 50-tallet. Møtet er på Selvikvillaen.

Tirsdag 6. desember klokken 19.00: Historielagets tradisjonelle julemøte. For medlemmer og ledsagere. I år markerer vi at det er ti år siden historielaget ble dannet. Møtet er på Vennely. Påmelding kommer senere.

Til de av dere som vil være medlem og ikke har betalt kontingenten for i år er det nå på tide å gjøre det snarest mulig.

Konto: 1503 37 30087

Medlem: kr 250

Familiemedlemskap: kr 400

Husk navn og e-post på innbetalingen. Bruk AT istedenfor @ i e postadressen.

Hilsen Styret i Vollen historielag

Et begivenhetsrikt liv i polare farvann

Vollen historielag inviterer til foredrag med John Giæver.

Veslekari i 1928. Foto: Nasjonalbiblioteket

 OSLOFJORDMUSEET 7. september 2022 klokken 19.00 – 21.00

Vollen historielag inviterer til foredrag med John Giæver, som er sønn av John Schjelderup Giæver, en sentral skikkelse i norsk polarforskning.

John Giæver ble som 15 åring med far sin til Nordøst-Grønland. Dette ble starten på en livslang fascinasjon for ishavet som førte til flere ekspedisjoner. Giæver vil fortelle om både sin fars og sine egne opplevelser i polare farvann.

Vi får også høre hvordan ishavsskuta Veslekari, som ble bygd i Vollen av Christian Jensen, skulle få spille en rolle i motstandsarbeidet under andre verdenskrig.

Gratis inngang. 

En bildehistorie om Vollens tradisjonelle bringebærnæring

Bringebæråker i Øvre Asker mot Skaugumsåsen. Foto: Jon Stenseng

Unge bringebærplukkere hos Christensen i Vollen, ca. 1910. Foran fra venstre: Arvid, Sverre og Lucie Christensen. Foto: Christian Christensen.

Unge bringebærplukkere i Vesleheimen i Vollen i 1920. Fra venstre: Ludvig, Christian og Finn Pedersen. Foto: Lokalsamlingen, Askerbibliotekene.

Typisk kombinasjonsbruk i Vollen: Jørgen Granberg var båtbygger, men hans familie drev samtidig havebruk. I dag er adressen Tørkoppveien 3A. Foto: Lokalsamlingen, Askerbibliotekene.

En absolutt pionér blant Vollens bringebærdyrkere var kaptein Petter Andersen på Linlandet frukthage. Flyfoto av gården fra under krigen.

Vollen brygge i 1915 med bær- og blomsterkasser. Fjordbåten «Oscar» i virksomhet. Fra Pipervika i Kristiania overtok vognmann Karl M. Hansen med hestetransport til torgene. Foto: ukjent

Emballasje og transport av bær og frukt ble etter hvert standardisert. Her standardiserte, hjemmelagde sponkurver for bringebær. Foto: Lokalsamlingen, Askerbibliotekene.

Vollens bringebær framme ved målet: Hovedstadens torg og kunder. Foto: Oslo museum

 Hagebrukerne i Asker, Røyken og Hurum anmodet i 1919 om å få satt inn en tidligere morgenrute for ikke å komme for seint til torgs, men det ble avslått. Derfor gikk en gruppe hagebrukere sammen om å anskaffe en fraktebåt som ble døpt «Paragon», som gjorde tjeneste i vel ti år. Her har Vollen ungdomslag leid «Paragon» for en utflukt til Jeløya. Foto: Asker og Bærums Budstikke.

I 1930-åra begynte bilen å konkurrere med fjordbåtene om bærtrafikken til torvene i Oslo. Bildet viser den samme vognmann Hansen og hans sjåfør Thorleif Sveia fra Bjerkås. Hansens løyve ble overtatt av Arne Bjørndal fra Vollen. Foto: Privat.

Kjøpmann Hallvard Christensen engasjerte seg også i å frakte varene fra gartnere og hagebrukere innover til Oslo på morgenkvisten.. Her sees Christensen på toppen av kasselasset. Hans sønn Odd, nede ved bilen, tok etter hvert over virksomheten. He er de foreviget på Youngstorget. Foto: Vollen historielag.

Familie, venner, naboer og unger måtte bidra når bringebæra modnet. Her er ivrige plukkere på bruket «Mariero» i Vollen, eid av Johan Elnes og familie. Foto: Privat.

Familiedugnad på nabobruket til «Mariero», hos familien til smed Julius Madsen. Foto: Lokalsamlingen, Askerbibliotekene.

Bringebærplukkere tar en pust i åkeren hos familien til Eugen Yggeseth på Bjerkås i 1934. Lokalsamlingen, Askerbibliotekene.

Blide bringebærplukkere på «Åsaker» på Bjerkås hos familien til Kolbjørn Østenstad. Foto: Lokalsamlingen, Askerbibliotekene.

Matauk hos fiskerfamilien Bækvold i Vollen. Mor Ingeborg (1895-1987), sønn Svein, og datterdatter. Lokalsamlingen, Askerbibliotekene.

«Kaptein Andersens hemmelighet»

eller Askerbringebæras historie

Vel møtt lørdag 13. og søndag 14. august til

Bringebærfestivalen i Vollen

Les om det som skjer på Bringebærfestivalen HER

• På grunn av sin frodighet ble Vollen-området tidligere betegnet som «Askers Gosen». Blant rikholdig produksjon av frukt og bær ble bringebær raskt en hovednæring

• Kort avstand over fjorden med dampbåten ga god markedstilgang i Kristiania (Oslo). Mannskapet på rutebåtene kalte Vollen- og Vettreområdet «Bringebærkysten»

• Petter Andersen og Johan Granlund var pionerer i bringebærdyrking i Vollen. Andersen var også jakteskipper. På grunn av sitt vågemot fikk han tilnavnet «Fanden i Nordsjøen»

• Ifølge lokale tradisjoner skal Andersen rundt 1894 ha brakt med seg hjem en ny sort bringebærstikling, angivelig fra Frankrike. Denne sorten ble raskt populær over hele bygda, derav navnet ‘Asker’. Olsens Enke Frøhandel forhandlet sorten under navnet ‘Paragon’

• I 1917 skriver professor Gran i Norsk Havetidende om ‘Asker’: «Denne sort har i Kristiania omegn fortrængt alle andre … Bærene faar på grund av sit vakre utseende høiere pris i Kristiania end de andre sorter … som dessertfrugt er den uovervindelig»

• For å bedre transport av bær standardiserte Asker havebruksforening, der vollenfolk var sentrale, bærkasser (18 kg bær) og -kurver (36 sponkurver pr. kasse)

• I H. Torgersens bygdebok for Asker (1917) heter det: «I den travleste bærsesong skal der saaledes daglig sendes med dampskib fra Volden 2000 kg bringebær inn til hovedstaden»

• For å nå tidligere inn til byens torv på morgenkvisten, gikk ei gruppe lokale produsenter i 1921 sammen om innkjøp av ei frakteskøyte, som karakteristisk nok fikk navnet «Paragon» • En landbrukstelling i 1929 viste at Asker hadde 800 dekar med bringebær, det meste i Vollen-området. Samme telling viste at bygda hadde 32.500 bærbusker, de fleste bringebær

• Med bedre veistandard og motorisert ferdsel begynte større lokale gartnerier fra rundt 1930 av å frakte varene sine med egne biler, mens Vollen mange mindre produsenter fikk varene sendt med lastebiltransport. Det gikk mange «kasselass» til byen i sesongen

• Strukturendringer i næringen fra slutten av 50-åra førte til jevn nedgang i lokal frukt- og bærproduksjon. Noe av nedgangen ble etter hvert kompensert ved å innføre sjølplukk. I dag har Vollen bare én bringebærprodusent igjen, Linlandet havebruk

• Vestlandet har for lengst blitt dominerende for bringebærproduksjon, og nye sorter har tatt over. Men mange vil fremdeles mene at Askerbæra er «uovervindelig»

••• DNA-analyser har vist at ‘Asker’ er identisk med en sort som som ble popularisert i Tyskland fra rundt 1900 av under navnet ‘Winklers Sämling’, dvs. etter at ‘Asker’ var blitt innført på kjøl til Vollen. Jakten på Askerbringebæras historiske opphav pågår fremdeles. Kaptein Andersens hemmelighet venter fremdeles på sin løsning.

Vollen historielag
Harald Bøckman

Oslofjorden – folk og fisk gjennom 10 000 år

Tirsdag 10. mai kl. 19.00:
Sverre Jervell tar oss med på en 10 000 år lang reise fra de første steinaldermenneskene slo seg ned her, opp gjennom middelalderen, hollendertiden på 1600-tallet og fram til vår tid, da fjordens slitere måtte vike plass for fritidsfolket – i sitt foredrag på Oslofjordmuseet.

Sverre Jervell er forfatter av boken «Oslofjorden. Folk og fisk gjennom 10 000 år», og en av grunnleggerne av Vollen historielag.

Dette er et samarrangement med Oslofjordmuseet.

Gratis inngang.

Mer informasjon ved å klikke HER

«Mitt Vollen»

Du møter Eyvind Krogh i Selvikvillaen tirsdag 22. mars kl. 19.00 i møteserien «Mitt Vollen».

Eyvind Krogh har levd et langt liv i Vollen, og deler raust fra livets minnebok. Blant annet kan du høre ham fortelle hvordan det var å vokse opp som nabo til Sigrun Nansen ­– som bodde i Håkavik. Bildet av Sigrun – tegnet av Fridtjof Nansen – fikk Eyvind i gave da han var barn.