Historie

Vollenbukta i 1920. Helt til høyre skimtes noe av Anker og Jensens båtbyggeri. Den store stranda midt på bildet ble kalt Kustranda. Til høyre for den står Gudmundsbua. Foto: Mittet/ Riksantikvaren.

Tursti på nettet

KryssetStiOstenstadbraten1Langs Vollen vels 5 km lange tursti kan du finne kulturhistorisk informasjon på 18 steder. Du kan «gå» turen her ved å «klikke» deg fra til tekst og bilder langs hele ruten. Fargede punkter på kartet markerer hvor du «er». Det ligger massevis av tid og krefter bak prosjektet, så vi håper det blir benyttet og at det gir deg både kunnskap og glede. God tur!
Klikk deg til turløypa HER.

Bringebærkysten

Vollen er rikt utstyrt fra naturens side. Det milde klimaet og den lett drenerte ”silurjorda” skulle vise seg å egne seg spesielt godt for bringebærdyrking. Fra 1880-åra av skøyt utviklinga av et variert havebruk fart, og bringebær var et produkt som både var enkel å komme i gang med og som ga rask avkastning. Gartner og lokalhistoriker Finn Pedersen sa det slik: ”Vi begynte i det små. Jordbær, bringebær og fruktdyrking var rett framt stell uten altfor vidtfavnende krav til innsikt.” Med andre ord, man kunne få mye ut av lite.

Etter hvert ble Vollens havebrukere storprodusenter av frukt og bær. En landbrukstelling i 1929 viste at Asker hadde vel 800 dekar med bringebær, og det meste av det befant seg nok i Vollen-området.

Men Vollens sentrale stilling som bringebærland skyldes også to andre faktorer. For det første lokale entreprenører. Petter Andersen på Linlandet (nedenfor dagens Linlandet havebruk) var både sjøkaptein og havebruker. Foruten å være kjent under tilnavnet ”Fanden i Nordsjøen” på grunn av sitt vågemot, er han kjent for å ha introdusert en ny bringebærsort til Vollen rundt 1890, som raskt ble hetende ”Askerbær”. Den ble også markedsført under andre navn, som ”Paragon”. Andersen skal ha brakt med seg stiklinger av denne sorten på egen kjøl hjem fra Frankrike. (Andersen skal for øvrig også ha tatt med se jordbærplanter fra Frankrike). Den nye bringebærsorten ble populær på grunn av uovertruffen aroma og andre gode egenskaper.

Avgjørende for at Vollen skulle blomstre opp og utvikle seg til ”Bringebærkysten” var imidlertid at det fra slutten av 1870-åra av ble fast båttrafikk mellom hovedstaden Christiania og Askerlandet. Betegnelsen ”Bringebærkysten” skal for øvrig skrive seg fra mannskapene på rutebåtene, som sa at ”de seilte på Bringebærkysten”. En innsender til Budstikka den 3. august 1908 gir en levende skildring av stemningen på dampbåten på vei til og fra byen:

” … drives [havebruket] netop på den rette måde og af de rette folk, idet det væsentlig er småfolk, som udfører alt arbeide selv og således får bruttoen til at blive netto.”

Innen 1920 var produksjonen fra havebruk og gartnerier blitt så stor at tjue produsenter slo seg sammen og gikk til anskaffelse av ei motorskøyte som de døpte ”Paragon”. Det ga mer skånsom behandling av varene, og det gjorde det mulig å komme tidligere til byen enn det rutebåtene kunne tilby. I ti år seilte Paragon fra Høybakkbrygga med varer, men da tre av de største produsentene trakk seg ut og kjøpte egne biler i 1930, ble samarbeidet oppløst, og båten solgt.

I 1910 ble Asker Havebruksforening stiftet på et møte på Bråtan. Foreningen foresto felles innkjøp av produksjonsmidler som sprøytemidler, frukttrær og torvstrø, og fikk standardisert forskjellige former for emballasje. I 1921 hadde foreningen 57 medlemmer, alle fra Vollendistriktet! I 1935 hadde foreningen 73 medlemmer. I 1946 gikk imidlertid foreningen inn i Asker gartnerlag, som var blitt stiftet i 1936

Utover 1960-åra og inn i 1970-åra fant det sted et langsomt hamskifte i Vollen. Mange små havebruk hadde allerede grodd igjen, og etter hvert forsvant også de mindre gartneriene, for det var få som var villige til å overta etter den generasjonen som i stor grad hadde bygd opp gartnerdriften i Vollen. Det samme skjedde i Asker og omlandet, og bringebærproduksjonen vokste seg stor på Vestlandet, særlig i Sogn og Fjordane. Askerbæra kaster mindre av seg kommersielt, og i dag kan man kjøpe friske bringebær nærmest hele året. Men det er fremdeles mange som sverger til Askerbær, på grunn av dens uovertrufne aroma

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s